Tidevann: The files in the sky

fredag 6. februar 2026

The files in the sky

Published February 6, 2026

At least one thing has become perfectly clear this past week: It is possible to map all digital footprints, not just what you write and say on digital platforms, but also what you search for in search engines. Do we all have a file in the sky? A ‘file’ is basically a container for information. This container holds data so it can be stored, found, and used later.

The epstein files

These days, we regard this type of surveillance as a good thing because we are chasing criminals. As for the epstein files, they are continuously in focus. The contents of the files are published little by little, each time causing radical societal mayhem for days on end. It's been going on for years, and there is plenty of documents still in the dark.

The point of complaint is: Who has had contact with the disgusting sex offender?

Considering the fact that we are dealing with a man whose profession was global networking, a lot of high profiled people around the world are probably shaky in their pants right now. Are one wrong to think that many of the leaders in our society have had contact with epstein, and thus we now have a leadership in general that is more or less paralyzed by fear? (Toje stakkars, gikk jo helt i oppløsning, og han har antagelig ikke hatt kontakt med epstein i det hele tatt) And thus not fit to be leaders at all – in a world that, we are told daily, is characterized by a world order in disintegration…

Also, when considering the sophistication of today’s surveillance technology, it is pretty amazing that we hear next to nothing about all those people who has actually participated in executing sexual offenses. Epstein was hardly a lone predator on a large island with lots of young girls.

In short, there is something really muffled and unsightly about the whole handling of the epstein files. In fact it may seem as if we are living in a bad version of some scandalous reality series. Who is worse, those who direct or those who participate, it is hard to say.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Om meg

Camilla Fadum, født 1966.
Oslo, Norge.

På denne bloggen finner du et utvalg artikler jeg har skrevet om menneske og samfunn. Jeg begynte å skrive artikler i 2001, etter at jeg hadde avlagt eksamen i historie hovedfag ved UiO.

Jeg begynte på høyere studier etter å ha arbeidet som lærer i fem år. Jeg var i villrede, og bestemte meg for at jeg måtte lære mer! Da jeg gikk over Frederikkeplassen til mitt første veiledermøte, sa jeg høytidelig til meg selv: «Camilla, dette er din sjanse til å finne ut av hvorfor ting er som de er. Go for it.» Jeg husker det godt. Det var ett av de få øyeblikkene i livet der jeg visste at jeg tok et avgjørende valg, og at det forpliktet.

Man skulle tro at 20 års skolegang ville gi studenten et rimelig solid fotfeste i dagens samfunn. Jeg for min del, skulle imidlertid miste det. Min opplevelse av å være i villrede som lærer, skulle vise seg bare å være begynnelsen på en følelse av dyp desillusjon. Da jeg hadde blitt opplært til å tro at vitenskapen representerte objektivitet gikk jeg dit for å få svar, men erfarte isteden at forskning er politikk, bare med et mer fancy ordforråd. Et fancy ordforråd som forøvrig er en stor del av problemet. Ikke sjelden lurte jeg på om professorene egentlig forstod begrepene de selv brukte. De resulterte i alle fall i en rekke selvmotsigelser og betydelige uklarheter.

Etter studiene tok jeg et nytt forpliktende valg, dog valg og valg fru blom.. Hvis ting og tang ikke gir mening ligger det i min natur å forsøke å forstå. En vitenskap som er politisk ga ingen mening for meg. Således ble det til at jeg har brukt livet til å følge med på situasjonen innen vitenskap og politikk, både her hjemme og ute. Jeg har bodd tilsammen ti år i andre land og verdensdeler og jeg har reist jorda rundt.

Jeg håpet lenge at min desillusjon skulle vise seg å handle om at jeg kunne for lite. Men, desverre, dess mer jeg lærte, jo mer ble det klart for meg at det finnes gode grunner for min opplevelse av desillusjon.

Et utvalg av artiklene skrevet de siste 20 årene kan leses her. Det hele kulminerte i en bok om skole. Det er der vi blir oppdratt for å være såkalt samfunngagnlige mennesker innenfor en offentlig virkelighet vi aldri lærer å stille spørsmål ved. Det betyr at vi tjener systemet, mens det egentlig burde være slik at systemet tjener oss. Vi ønsker ikke å komme dithen at vi alle blindt tjener systemet men jeg er redd at vi, med superintelligente maskiner som er "oppdratt" innenfor den naturvitenskapelige ideologien, er faretruende nær. I bunn og grunn handler det om hvilken kunnskap samfunnet vektlegger og hvilken tenkning/metode man lærer for å behandle kunnskapen.

Da jeg begynte min kunnskapssøken for over trevdve år siden, var jeg uvitende om den radikale brytningstiden som snart skulle komme til å prege vårt samfunn. Da det for femten år siden begynte å demre for meg at vi stod overfor krefter som ville bety fundamentale endringer i intet mindre enn vårt eksistensgrunnlag, ble jeg imidlertid ikke overrasket. Når jeg de siste ti årene stadig oftere har skrevet om at vi skal bevege oss fra humanismen til transhumanismen, så bunner denne påstanden i min innsikt i vitenskapens ideologiske metodologi. Transhumanismen er en påstand om at vi bør bruke teknologi for å gjøre betydelige endringer i menneskets livsverden og natur. Etter min forstand er dette noe man klart ønsker å unngå hvis man setter menneskeverdet høyt.

Derfor, hvis man skulle mene, som meg, at mennesket er godt og at det er viktig å bevare menneskets autonomi og verdighet, så tror jeg tiden er inne for å reagere nå. Vi må heve bevisstheten, for ikke å snakke om kunnskapen, i forhold til hvilken ideologi som preger vårt samfunn og som legger rammene for våre liv. Vi må gå til vitenskapsteorien. Om alt dette og mer til, skriver jeg om her på denne bloggen.

I boken: «Et sekulært samfunn. Transhumanismen rykker inn i skolen» foretar jeg det store dyp-dykket i den forstand at alle mine påstander blir grundig dokumentert og begrunnet.

PS: Hvis vedlagte artikler leses fra bunn og opp, tror jeg man bedre vil kunne erfare en sammenheng mellom tekstene. Link til boken "Et sekulært samfunn" finner i egen modul under.